Å være bergsprenger er et støvete, men spennende yrke. Det er potensielt farlig og glipper du, kan konsekvensene fort kan bli fatale. Likevel, etter 37 år som bergsprenger kunne ikke Frank Jøran Loktu tenkt seg noen annen jobb.
– Hva som er spennende med å være bergsprenger? Det må være alt. Det å være ute (særlig når det er fint vær), selve jobben vi gjør er spennende, det er mange hyggelige folk vi møter på. Egentlig alt, sier han og forteller at da han ble introdusert til yrket når han var skoleelev og hadde sommerjobb i farens bedrift. Han var nemlig også bergsprenger.
– Første gang jeg fikk trykke på knappen som fyrte av salven, kommer jeg aldri til å glemme. Det var en helt utrolig opplevelse, sier han med fryd i stemmen.
Boring og sprenging
Å være bergsprenger handler om å ta ut (bore og sprenge) masser til for eksempel boligområder, veier og grøfter. En utrolig viktig jobb, som mange andre er avhengige av for at de skal kunne gjøre sin jobb. Å være en bergsprenger har gjennom media og filmer, kanskje blitt framstilt som et litt cowboyyrke. Men det kan Loktu forsikre om at det er det ikke.
– Det er ingenting cowboy med yrket. Det er et veldig strengt yrke som krever mye planlegging og dokumentasjon. Og etter du har bestått eksamen som bergsprenger, må du ta ny eksamen hvert femte år for å kunne bli regodkjent, sier han.
Han forteller at dette er et yrke hvor du må være våken og oppmerksom for å sørge for at du selv, men også omgivelsene er trygge når du jobber. Derfor blir det mye planlegging før jobben i det hele tatt begynner.
– Når vi skal starte opp med et nytt prosjekt, har vi alltid en grundig risikoanalyse for den jobben vi skal gjøre. Hva skal vi sprenge eller borre, er det nært bebyggelse, hvordan type fjell har vi med å gjøre? Vi tenker egentlig gjennom alt som kan gå galt, for å unngå at noe skal gå galt, sier han.
Mens han forteller at han gjennom 37 år i bransjen har hørt om mange skygge ulykker, gnur han seg ubemerksomt på høyre hånd. Ulykkene kan være at man har feilberegnet i planleggingen av sprengingen, og at steiner har flydd dit de ikke skulle. Men han forteller også om borere som har blitt stygt skadet eller omkommet i klemulykker.
– Jeg har jo selv vært med i ulykker. Blant annet fikk jeg hånden i klem mellom borstøet og bakken. Selv om panelet var nært, var jeg i en vridd posisjon med kroppen og klarte ikke nå panelet. Heldigvis var vi to på området da det skjedde, og jeg fikk hjelp til å komme meg løs. Men alle beina i høyre hånd ble knust. Uansett hvor forsiktig man er, så kan ulykker skje fort. Og heldigvis så er det blitt mye strengere med tanke på sikkerhet enn når jeg først kom inn i bransjen. Og det er bra, sier han.
Et viktig, men vanskelig yrke å rekruttere til
Frank Jøran er ikke alene som bergsprenger i Harstad Maskin. Han har et solid team sammen med seg. Christian Sollund og Per Olav Høgås, som begge er sprengningsbas, Kristian K. Johansen og Odd Eirik Edvardsen som håndterer boretårnene.
– Men bransjen lider av at snittalderen er høy. Det er også mange som består eksamen, men kun jobber en liten stund som bergsprenger eller at de ikke ønsker å være ansvarlig når det skal sprenges nær bebyggelse. Og det skjønner jeg egentlig også. For det ansvaret som ligger på skuldrene dine, er ganske stort, sier han og håper likevel at flere ønsker å bli bergsprengere.
– Og særlig kvinner. Dette er ikke et særlig fysisk tungt yrke. Og mange ønsker flere kvinner inn i anleggsbransjen fordi de er flinkere til å se situasjoner, de er nøye og dyktige i jobben og ikke minst er de flinke til å ta gode avgjørelser, sier han og synes det er en gledelig utvikling av det er flere kvinner som kommer inn som lastebilsjåfører, maskinførere og grøftearbeidere.
Når bergsprengerne ikke har noe å sprenge eller bore, så jobber de som maskinkjørere eller grøftearbeidere.
– Selv har jeg maskinførerbevis, men vi har så mange andre maskinførere som er utrolig dyktig i jobben sin. Da må jeg innrømme at jeg trives bedre som grøftearbeider og hjelper til, sier han.
Vi tar alltid hensyn
Christian Sollund har jobbet i Harstad Maskin i 15 år. Han hadde tatt økonomiutdanning på Høgskolen i Harstad, men innså at det var egentlig ikke noe for han.
– Så jeg begynte som lærling og fikk etter hvert tatt eksamen som bergsprenger. Og jeg stortrives. Det er en kjempespennende jobb, som krever mye av oss. Men til gjengjeld er det også veldig givende, sier han.
Han er på et prosjekt, hvor det skal legges nye rør i en smal gate i Harstad sentrum. Faktisk er gaten så smal at gravemaskinen og borevognen ikke kan jobbe side om side. Men må bytte plass når jobben skal gjøres.
– Jeg har forståelse for at noen synes det er skummelt å skulle gjøre en sånn jobb som vi gjør, når du bare er noen få meter fra bolighusene. Men derfor er det så viktig at vi vet hva vi holder på med og alltid vurderer sikkerhet og risiko før vi gjør noe. Det skal være trygt, sier han.
Og for at også beboerne i gaten skal føle seg trygge når det sprenges utenfor vinduene, er de alltid på tilbudssiden.
– Vi kommer ut med info og forklarer hva vi skal gjøre. Det står også telefonnummer direkte til oss på arkene, hvor vi oppfordrer folk til å ta kontakt med oss om det skulle være noe. Det er ofte at både husdyr og mennesker synes sprengingen er ubehagelig eller skremmende. Det har vi full forståelse for og blir derfor enige at vi informerer i god tid før vi skal sprenge. Så kan beboere rusle seg en tur ut, eller komme hjem for å lufte hunden akkurat i det tidsrommet. Ved å være fleksibel og på tilbudssiden løser vi ubehagelige situasjoner for beboerne, sier han.
Heller ikke han har angret på at han begynte som bergsprenger. Og håper at flere retter blikket mot et yrket.
– Det er skittent og potensielt farlig. Men det er et utrolig morsomt og interessant yrke, sier han.
