– Det var ikke bare en viktig forbindelse vi bygde. Vi bygde også kompetanse og vennskap på tvers av bedriftene.
Når anbudet for byggingen av Kveøyforbindelsen kom ut i 2007, bestemte Harstad Maskin seg å gå sammen med Brødrene Killi og Nydals Maskinstasjon for å regne på anbudet sammen. Hver for seg var prosjektet for stort, men sammen hadde de kompetansen og mannskapet som skulle til for å få jobben gjort.
– Kveøyforbindelsen ble et pionerprosjekt for oss alle på flere måter, forteller Nils Kristian Johansen, prosjektleder og også daglig leder for Harstad Maskin i 2007.
Steg for steg over havet
I 50 år hadde det vært fergeforbindelse mellom Kveøya og fastlandet. Nå skulle kveøyværingene endelig få en fastlandsforbindelse i form av ei 370 meter lang bru og ei sjøfylling med vei som strekker seg på til sammen 1.270 meter. Selve prosjekteringen av veien var det Vegvesenet som sto for. Sjøfyllingen ligger på ca 10 meters dybde, mens dybden på det meste under brua er mellom 35 -40 meter.
Harstad Maskin, Brødrene Killi og Nydals Maskinstasjon hadde jobben med sjøfyllingen og klargjøring for asfalteringen av veien.
– Vi startet på fastlandssiden og jobbet oss over havet. For å få masser, sprengte vi 600.000 kubikk fjell like ved. Massene ble lastet opp på en lekter, og lagt på det grunne området på strekningen. Når vi hadde fått nok masser på plass, kunne vi plassere ut graverne og begynne jobben med å lage veien, forteller Johansen.
Både for maskinførerne som satt på fyllingen ute i havet og alle som sto på land, var det en blanding mellom en spektakulær og nervepirrende opplevelse første gang floa kom inn.
– Vi la massene når det var fjære og fikk satt ut maskinene på masser som ikke var veldig høyt over havoverflata. Vi hadde jo kontroll, men denne type prosjekt var helt nytt for oss så vi opplevde alle sammen noe spenning i kroppen de første gangene floa kom. Heldigvis har vi flinke maskinførere som fort vente seg til hvordan de kunne jobbe når det var fjære og flo. Massene ble lagt lagvis, og når floa kom inn måtte de bare passe på å være på et høyere lag for å ha god klaring til havoverflaten, sier han.
Stilte ekstra krav
Ikke nok med at denne type prosjekt var nytt for alle involverte, måtte også de tre bedriftene lære seg å samarbeide, innhente kunnskap fra hverandre og opparbeide en felles kultur på tvers av bedriftene. Som et tillegg ble også alle tre bedriftene utfordret på å imøtekomme strengere krav til utstyr og dokumentasjon enn tidligere.
– Blant annet var det krav om maskinstyring på maskinene, som gjør at maskinførerne via en skjerm i maskinen har kontroll og oversikt over gravejobben som skal gjøres. Maskinstyring er en selvfølge i dag, men i 2007 var det nytt. Det ble også et større krav til HMS og kvalitet og vi skulle dokumentere alt bedre og på en annerledes måte enn vi hadde gjort fram til da, sier han.
Et resultat med vekst
I tre år jobbet de involverte på Kveøyforbindelsen i skift mellom 06.00 – 23.00. Da forbindelsen åpnet
25.september 2010 var flere hundre personer samlet for å feire.
– For oss i Harstad Maskin var dette et pionerprosjekt på mange måter. Vi fikk utfordret oss både på samarbeid, med en ny måte å jobbe på og ikke minst ble vi kastet i en helt ny måte å tenke helse, miljø, sikkerhet og kvalitet på. Dette er et prosjekt som har betydd utrolig mye for at vi i Harstad Maskin har utviklet oss og har fått kompetanse til å kunne påta oss ennå større prosjekter.
Selv synes han at Kveøyforbindelsen er både unik og spektakulær. Og det er han ikke alene om. I 2013 vant nemlig Harstad Maskin pris for Årets Anlegg for resultatet og samarbeidet mellom bedriftene på prosjektet.
– Det betyr jo selvsagt mye for oss at vi vinner en pris på et pionerprosjekt for oss. Men det viktigste i alt er jo den betydningen forbindelsen har for kveøyværingene. Forbindelsen gjør at det er enklere å bo og leve for innbyggerne på Kveøya. Og det er jo det som er det viktigste, avslutter han.