Tunellarbeid var et ukjent territorium for Harstad Maskin. Men så fikk de jobben med infrastrukturen i Harstadåstunellen i 2017 og alt endret seg.
Det var det spanske firmaet Aldesa som hadde vunnet anbudet på Harstadåstunellen tilbake i 2016/2017. Når de ankom Harstad, var de på jakt etter underentreprenører.
– Vi var frampå, og inviterte oss til et møte til Aldesa for å bli kjent med dem. Det er kanskje ikke en vanlig taktikk i vår bransje, men vi fikk jobben, forteller prosjektleder Roger Moe.
Allerede på plass
Et møte var selvsagt ikke nok for at Harstad Maskin skulle få jobben. De hadde nemlig allerede hatt jobben med rundkjøringa ved Margrethe Jørgensens vei som leder inn mot tunellen. I tillegg til at de hadde også gjennomført starten på forskjæringen for tunellen på Seljestad, som enkelt betyr at området fram til der selve tunellåpningene begynner er klargjort. Dermed var de allerede rigget opp på området.
– Vi var like grønne som umodne tomater når det kom til å jobbe i tuneller. Derfor leide vi inn Arne Schjelderup fra Melbu for å være driftsleder på prosjektet. Med hans erfaring fra tunelljobbing, stilte vi plutselig veldig sterkt igjen. Han ledet oss gjennom prosjektet og lærte oss om typiske fallgruver med grunnarbeider i tunnel. Hans tips og triks gjorde jobben vår mer effektiv og mer presis, forteller anleggsleder Oddbjørn Sollund.
Jobben Harstad Maskin var ansatt til å gjøre i Harstadåstunellen var å ivareta og tilrettelegge for infrastrukturen gjennom tunellen.
– Under asfalten gjemmer det seg mye som folk vanligvis ikke tenker over. Det er kabelkanaler, drenering, kummer og ikke minst har vi en hovedvannledning som ligger under asfalten i Harstadåstunellen. Alt dette skulle på plass. Mye mer enn grus og fyllmasser, sier Sollund.
Bedre for byutviklingen
Harstad Maskin startet jobben på infrastrukturen i Harstadåstunellen november 2017 og ferdigstilte sin del avprosjektet 10.januar.2019. Da hadde Harstad Maskin logget 16.474,5 arbeidstimer på prosjektet.
– Vi jobbet vinterhalvåret 2017/2018 inne i tunellen. På den positive siden var det ikke snø på anlegget. Ulempen var imidlertid vinterstormene som presset seg gjennom tunellen som nesten blåste oss overende. Da fikk vi heldigvis satt opp noe foran den ene inngangen, slik at vi unngikk de heftige gjennomtrekkene. Men det var kaldt å jobbe der når trekken var som verst. Skikkelig kaldt, sier Roger og Oddbjørn og ler.
4. januar 2020 ble tunellen åpnet for første gang. Nylig kunne vi lese i Harstad Tidene at siden åpningen har det vært nesten 9 millioner passeringer i Harstadåstunellen. Oddbjørn og Roger skjønner godt at den nye tunellen har blitt tatt godt imot og i bruk.
– Med mindre tungtrafikk og gjennomgangstrafikk gjennom bykjernen, mener jeg absolutt at tunellen har vært et positivt innslag for byutviklingen, sier Oddbjørn.
– Jeg har alltid vært for byggingen av tunellen. I ettertid ser vi også at byggingen av den utløste flere gode prosjekt, som eksempelvis Sjøkanten Senter, Statoil bygget og den planlagte Videregående skolen. Som alle prosjekt, er også Harstadpakken mye omdiskutert. Men når vi ser det ferdige resultatet, tror jeg vi alle vil være glad for utviklingen. Vi ser de nye løsningene fungerer bedre. Slik som Harstadåstunellen gjør i dag, avslutter Roger Moe.
