Lukten av brennhet asfalt fyller området rundt nye Borkenes skole i Kvæfjord. Det er torsdag morgen. Om under en uke skal kommunens barn stå akkurat her. Spente for hva det nye skoleåret vil bringe. Derfor må asfaltlaget til Harstad Maskin komme i gang med nok en lang dag på jobb.

– Hahaha!

Jon Andre Olsen, Per-Bjørnar Nymotun, Aleksander Windsrygg, Leif Kåre Sætervoll og Trym Botnmark bryter ut i hjertelig latter av spørsmålet om hvordan arbeidsdagen for asfaltlaget er.

– Å være på asfaltlaget er nok ikke den mest familievennlige jobben. Vi starter jobben på morgenen og er ferdige når asfaltbilene er tomme, forteller Jon Andre Olsen.

I sesongen mellom mai og til snøen kommer på senhøsten, betyr det at arbeidsdagene kan bli korte. Eller lange.

– Det er tusen ting som kan påvirke arbeidsdagen vår. Været, for eksempel, har vi null kontroll over og er en avgjørende faktor for asfalteringen, sier han.

Tung jobb og mye humor

På Borkenes startet dagen med forsinkelser. Dagen før hadde det vært store nedbørsmengder, og bakken hadde vært for våt får å kunne klargjøres til asfaltering.

– Bruker vi hoppetussa for å pakke grunnen når den er våt, kommer resultatet til å bli gyngende. Det samme om vi asfalterer når underlaget er for vått. Da blir asfalten grov. Er det kaldt – enten i lufta eller på bakken, stivner asfalten for fort. Et ideelt underlag er tørt, varmt og hardt, forteller Per-Bjørnar.

Det er ingen tvil om en god asfaltjobb er en mer hårfin balansekunst enn man først skulle anta. Og asfaltlaget lar ikke noe være tilfeldigheter når de jobber. Med fagbrev for asfaltering og stolthet i jobben som gjøres, måkes og fordeles asfalten med presisjon i myke svinger og knivskarpe vinkler.

– Vår største utfordring er når det ikke er samsvar mellom bredden på de planlagte fallene, som skal transportere bort regnvann fra asfalten, og bredden på maskinene våre. Vi løser det slik at det ikke blir streker i asfalten, men det krever ennå mer jobb og pirkarbeid fra vår side, forklarer Jon Andre.

Selv om samtlige på asfaltlaget innrømmer at det var helt tilfeldig at de kom på asfaltlaget, er det ingen som kan si noe på samholdet og hvordan teamet jobber effektiv sammen.

– Asfaltering er en utrolig tung jobb, hvor vi står skulder til skulder gjennom tidvis lange arbeidsdager. Tung jobb krever humor og galgenhumor. Det er også humoren som skaper det samholdet som gjør at vi trives så godt på laget, forklarer Jon Andre.

All asfalt må måkes for hånd med en enkel spade. Hvert spadetak kan godt ligge på 20-25 kg. På et prosjekt er det ikke uvanlig at asfaltlaget måker 30 tonn asfalt. For hånd.  Da er det greit å ha gode kolleger som forteller røverhistorier på intercom-en på øreklokkene.

Mye å gjøre før sesonsslutt

Før laget kan legge asfaltspaden på hylla for i år, har de ennå en del prosjekter som skal gjennomføres før snøen kommer. Vanligvis er sesongen over når snøen kommer, men å jobbe på asfaltlaget betyr også at det ikke alt kan planlegges.

– Det skjer vel egentlig hvert år. At det dukker opp asfalteringsjobber etter at snøen har lagt seg. Men det er også jobber som krever en nødløsning der og da, forklarer Trym.

– Jeg husker vi hadde en jobb som måtte gjøres på vinteren. Det var omlegging av en vei og den midlertidige veien måtte asfalteres. Men før vi kunne begynne asfaltjobben, måtte vi måke 15-20 cm snø. Resultatet blir bra, men ikke perfekt. Men det løser problemet der og da. Og på et hasteprosjekt er det det som er viktig, forklarer Trym.

Tilbake på Borkenes er alle mann i full sving. Stadig større områder blir dekket av rykende asfalt. Når arbeidsdagen er over, er usikkert. Men når skolebarna kommer til første skoledag møter de et nyasfaltert område hvor små barneføtter trygt kan springe rundt, leke og ha det gøy. Det er slike resultater som gjør at de lange arbeidsdagene er verdt det.

Visste du at…

• Asfalt består av 5% bitumen og 95% stein/singel/fyller – avhengig av hvilken type asfalt du behøver. 

• Når asfalten legges må den holde en minimum temperatur på 120 grader. Asfalten som ble lagt på Borkenes skole holdt en temperatur på 140 grader. Blir asfalten for kald, klarer ikke asfaltlaget å komprimere den godt nok, og blir som et knekkebrød – hard og sprø.

• Når det er kaldt ute blir temperaturen fortere kald. Derfor må asfaltlaget også jobbe kjappere for å få lagt asfalten før den blir for kald.

• En kvadratmeter asfalt med tykkelse på 4 cm veier rundt 100 kg.

• Av og til kan det oppstå «sopper»/humper i nylagt asfalt. Da har det utviklet seg en boble med svovelgass under asfalten. For å rette den ut må asfaltlaget bore hull på bobla og banke asfalten ned. Slike gassbobler er ganske vanlig, likevel er det ingen som helt vet hvorfor det skjer.

• Spadene som brukes til å måke asfalt, blir jevnlig sprøytet med biodiesel for å hindre at asfalt skal feste seg til.

• Asfaltbilene som transporterer asfalt har egne kasser og tykke duker som sørger for å holde asfalten varm. 
• Den første kjente bruken av asfalt var i ca år 3.500 f.kr. Da ble asfalten brukt til å tette båter som var laget av siv.