– Det var etter jappetiden. Hele Norge sleit. Markedet var dødt. Bedriften vi jobbet i og flere rundt oss gikk konkurs. Og midt i dette bestemte vi oss for å satse. Stifte en ny bedrift. Vår egen arbeidsplass. Vi startet på bunnen og bygde oss opp stein for stein. Bokstavelig talt.
I dag, 27.januar er det 35 år siden Harstad Maskin ble stiftet. Det var Nils Kristian Johansen, Roger Moe og Bjørnar Jørgensen som stiftet bedriften. Å skulle starte opp en bedrift i 1988, var slett ingen enkel sak. Men selv tunge tider, kan bli gode minner 35 år etter. Tider man ikke ville vært foruten.
– Husker du når vi hadde råd til å investere i et kontor? Den råtne brakka vi kjøpte? Det tok noen måneder å tørke den opp. Og samtidig som brakka endelig blei tørr, klekket plutselig også alle fluelarvene som lå i veggene. Det var store fluer overalt, sier Roger Moe og ler hjertelig.
I medgang og motgang
Harstad Maskin ble i 1988 stiftet under navnet Jørgensen Maskin, som var tuftet på det forrige selskapet som Bjørnar, Nils og Roger jobbet i. Hvordan skal man klare å starte en bedrift når det ikke er et marked for tjenestene man leverer?
– Vi gikk vel to måneder arbeidsledig. Etter hvert fikk vi noen jobber her og der. Vi overtok blant annet et prosjekt i Elgtråkket og fikk grunnarbeidet til Harstad Marina. Og da var vi i gang, forteller Nils Kristian.
De jobbet mye, men turte fortsatt ikke investere i maskiner. Derfor leide de det
utstyret de trengte til de forskjellige prosjektene og leverte de tilbake når jobben var gjort.
– Vi så at flere som gikk konkurs, prøvde å starte opp med samme drifta og gikk konkurs igjen. Vårt mål var å bygge en arbeidsplass som skulle vare. Vi jobbet ute på prosjektene på dagtid og tok kontorarbeidet på hjemmekontor. Og i vintermåneden var vi alle permittert. Det var helt vanlig den gang da, sier Nils.
Med en god og sparsommelig taktikk klarte bedriften seg gjennom den tunge tiden
helt til markedet begynte å stabilisere seg i 1994. Samme året trakk Bjørnar Jørgensen trakk seg ut, og bedriften endret navn til Harstad Maskin og Anlegg. De vant også to avgjørende oppdrag som gikk på fornyelse av både Storgata og gågata i Harstad sentrum.
– I denne tiden klarte å få gode oppdrag og hadde en positiv utvikling. Det var likevel prosjektene med Ervikveien og Kveøyforbindelsen på midten av 2000-tallet, som var et avgjørende punkt for oss. Begge prosjektene krevde samarbeid med andre bedrifter. Byggherre krevde også at vi i større grad måtte bli ennå mer profesjonell med dokumentasjon og HMS-arbeid. Vi så kjapt at denne måten å jobbe på, var viktig for utviklingen både hos oss og for våre kunder. Derfor har vi i tiden fra 2009 lagt ennå mer vekt på gode rutiner og dokumentering. Og det har fungert for oss, forklarer Nils Kristian.
Få er født gode fagfolk
Når Nils Kristian og Roger begynte i bransjen på 70-tallet var det en helt annen tid.
– Det var ville vesten og mye cowboyvirksomhet. Jeg husker vi skulle sprenge masser nær ei gammel kai. Vi ladet og gjorde oss klare. Da støvskyen la seg, var det ikke bare berget som var borte. Kaia var også borte. Det hadde ikke sånn sett noe å si, for den skulle rives likevel. Men det er vel første og siste gang ei kai er blitt revet så kjapt, forteller de to og ler.
At de i det hele tatt kom inn i anleggsbransjen er kanskje litt tilfeldig. Nils var ferdig utdannet ingeniør og ferdig i militærtjenesten da han ble kalt inn til intervjuet som varte i maks fire minutter.
– Sjefen spurte om jeg ville jobbe der, ettersom jeg hadde hatt sommerjobb der tidligere. Jeg svarte ja. Han svarte at det var flott og at jeg skulle begynne mandag i uka etter. Det var det, sier Nils.
– Det var ganske enkelt for meg også. Skolen var ikke noe for meg. Da jeg var 17 år hadde jeg sommerjobb. Da skolen begynte igjen, var jeg fortsatt på jobb. Sjefen kom bort til meg og spurte om jeg ikke skulle vært på skolebenken. Jeg svarte at jeg tenkte jeg heller ville være i jobb. Og slik ble det, sier Roger.
De to forteller at det er en av grunnene for at Harstad Maskin har vært veldig aktiv på å ta inn lærlinger og ufaglærte.
– Uavhengig om du har utdanning eller ei, så er det ofte erfaring som skiller en god fagmann og en dyktig fagmann. Skole er ikke for alle. Når vi får inn ufaglærte eller lærlinger hos oss, sørger vi for at de får både kunnskap og erfaring de trenger for å bli best mulig i jobben sin, forklarer Roger.
Noen å se opp til
Harstad Maskin er i dag en stor anleggsbedrift. Med 80 ansatte har de utmerket seg blant annet gjennom spennende prosjekter og fokus på god HMS-arbeid, som de også har vunnet bransjepris for.
– Mottoet vårt er «Alltid til å stole på». Vi jobber etter prinsippet i å være ordentlig i alt vi gjør. Enten det er ute på anleggene, dokumentasjon, HMS eller egne interne avvik. Vi jobber alltid for å bli bedre. Og det er noe andre også legger merke til, for vi har fått forespørsler fra andre bedrifter som ønsker å lære av oss, sier Nils Kristian.
Nils Kristian og Roger har fram til 2017 delt på å være daglig leder for bedriften. Men i 2017 kom Elisabeth Vollstad Moe inn som ny daglig leder.
– Jeg jobbet som lektor på en skole i Tromsø, og søkte om et år permisjon for å finne ut om dette var noe jeg ville. Men jeg merket fort at det var en spennende jobb og en artig bransje å jobbe i.
Roger og Nils Kristian har lagt grunnsteinene for bedriften som har krevd mye av dem og bedriften. Men samfunnet er i endring og Elisabeth har også et stort ansvar for å bære bedriften videre.
– For å i det hele tatt få jobber, må vi vise til at vi tar ansvar. Både for oss, gjennom HMS, men også for samfunnet gjennom vår tilnærming og håndtering av bærekraft. Det handler om å ta vare på hverandre og samfunnet rundt oss. Det har vi jobbet med i mange år med og har både kompetanse og erfaring, sier hun.
Den største utfordringen som bransjen står foran nå, er hvordan det grønne skiftet også skal bli lønnsomt.
– Å ha en elektrisk gravemaskin som kun kan brukes noen timer før den må lades, er ikke lønnsomt eller bærekraftig. Så jeg tror nok hele bransjen sitter litt på gjerdet nå med å finne maskiner som fungerer, sier hun.
Det spås nå fra flere hold at markedet til anleggsbransjen har nådd toppen og er på vei tilbake. Også dette har Elisabeth tenkt på.
– De siste årene har markedet vært langt over normalen. At markedet nå kanskje trekker seg tilbake, tror jeg er forventet. Men jeg tror det vil stabilisere seg mer rundt normalmarked enn at det stuper.
Tankene om å bygge bedriften stein for stein, er også en modell Elisabeth drifter selskapet etter.
– Vi bruker fortsatt en god del underentreprenører og leier inn maskiner i stedet for å investere i nytt utstyr. Skulle vi ha en nedgang nå, handler det for oss om at vi i første omgang tar vare på våre egne og ha kontroll på utgiftene våre. Og det skal vi klare.
Elisabeth er positiv om framtiden.
– Vi er tilpasningsdyktige. Vi har ingen planer om å gi oss etter 35 år. Vi skal videre og vi ser oss ikke tilbake.